Norway: Construction and maintenance rolling stock

	Ordinært, skinnegående materiell
	Vei- og skinnegående materiell

Ordinært, skinnegående materiell

	Ordinære, skinnegående traktorer
	Vei- og skinnegående traktorer

Ordinære, skinnegående traktorer

	Normalspor (1435 mm)
	Meterspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

Meterspor (1000 mm)

Vei- og skinnegående traktorer

På 1990-tallet ble det forsøkt å bruke landeveiskjøretøyer med føringshjul for kjøring på skinnegang som lastetraktorer. Tanken var å kjøre på vei mellom oppdragene og på den måten unngå å belegge skinnegangen mer enn høyst nødvendig. Etter tysk forbilde falt valget på Mercedes Unimog. Forsøkene falt ikke heldig ut, og Unimogene ble hensatt etter forholdsvis kort tid. Et forsøk på å bruke en av dem som skifteaggregat i Vestfold ble også oppgitt etter kort tid. Den var kort og godt for lett. Én ex-NSB Unimog ble observert så sent som i 2012 og skal fortsatt være i drift.

Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme

Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv. I dette arbeidet spiller selvfølgelig også lastetraktorene en viktig rolle. Disse har imidlertid fått sitt eget avsnitt ovenfor.

	*Ballastfordelingsmaskiner*
	*Ballastpakkere*
	*Sporstabilisatorer*
	*Ballastrensing / fjerning av brukt ballast*
	*Ballasttransport*
	*Feste skinner til svillene*
	*Sporbyggings- og vedlikeholdstog*
	*Målevogner*
	*Skinnesmøring*
	*Skinnesliping*
	*Gravemaskiner*
	*Annet materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme*

Ballastfordelingsmaskiner

Mens ballastering foregikk for hånd i jernbanens "barndom" da det for det meste ble benyttet sand eller grus, benyttes det nå spesialiserte maskiner for å legge ut den langt tyngre pukkballasten i banelegemet.

Ballastpakkere

For å sikre at sporet ligger støtt, må ballasten pakkes rundt svillene. Også dette gjøres i dag med høyt spesialiserte maskiner.

Sporstabilisatorer

Etter at ballast er lagt ut og pakket, må det sikres at sporet ligger stabilt i både horisontal- og vertikalplanet. Også til dette er det utviklet egne, stadig mer avanserte spesialmaskiner.

Ballastrensing / fjerning av brukt ballast

Ballasten er fortløpende utsatt for slitasje og forurensning. Begge deler svekker evnen til å drenere regnvann, holde skinnegangen på plass og ta opp de krefter sporet utsettes for når tog passerer. Den må derfor renses med oppsatte mellomrom. Gammel, slitt ballast må fjernes og rengjøres med tanke på eventuell gjenbruk eller kassering. Til dette arbeidet er det utviklet spesielle maskiner som tar opp den brukte ballasten og overfører den til transportvogner eller deponier. Noen av disse maskinene kan best sammenliknes med enorme støvsugere på hjul.

Ballasttransport

	Normalspor (1435 mm)
	Meterspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

Både ved nyanlegg og ved utskifting av ballast må ballast kjøres ut til anleggsstedet. Allerede i jernbanens "barndom" tok man i bruk spesielle vogner, "vagger", ofte skjøvet for hånd, som kunne tippes og tømmes på anleggsstedet. Etter hvert som ballasten ble grovere og tyngre, allerede på slutten av 1800-tallet, ble det utviklet større og mer avanserte vogner med automatisk bunn- eller sidetømming.

	Skinnegående
	Beltegående

Skinnegående

	Klassiske dresiner
	Motordresiner

Klassiske dresiner

Den klassiske dresinen er et enkelt hånd- eller pedaldrevet kjøretøy (På bratte fjellstrekninger kunne man også finne dresiner uten framdrift, kun for nedoverbakke!), vanligvis med plass til én person, selv om det også fantes større utgaver med plass til både to, tre og fire passasjerer. Disse krevde også flere til å betjene framdriften. Noe enkelt verktøy kunne også medbringes. Dresinenes hovedoppgave var linjeinspeksjon for å sikre at linjen var farbar for tog. På slutten av dresinenes tid dukket det opp dresiner med en enkel mopedmotor, og noen ganger er grensen mellom en klassisk dresin og en motordresin noe flytende. Dresiner gikk stort sett ut av bruk rundt 1970.

BB	=	AS Bærumsbanen	INAS	=	Infranord Norge AS	OS	=	Oslo Sporveier
BBV	=	Bergen brannvesen	IP	=	InfraPartner	SO	=	Sporveien Oslo
BD	=	Banedrift AS	JBV	=	Jernbaneverket	SAS	=	Sporveien AS
Bjugstad	=	Brødr. Bjugstad AS	LVB	=	Leipziger Verkehrsbetriebe [Tyskland]	SBB	=	Schweitzerische Bundesbahnen [Sveits]
BN	=	Bane NOR SF	Mantena	=	Mantena AS	SJ	=	Statens Järnvägar [Sverige]
BS	=	Baneservice	MiT	=	MiTrans AS	ST	=	Thamshavnsbanen (Salvesen & Thams)
BS	=	Bergens Sporvei	MVS	=	Miljø og Veiservice A/S	VEIDE	=	Veidekke ASA
Bybanen	=	Bybanen AS	NJD	=	Norsk Jernbanedrift	üstra	=	üstra Hannoversche Verkehrsbetriebe AG [Tyskland]
DR	=	Deutsche Reichsbahn [Tyskland]	NSB	=	Norges Statsbaner

Last update: 07.11.2022