|
Warszawa jernbanemuseum
Stasjonsmuseet (Stacja
Muzeum) - tidl. Warszawa jernbanemuseum (Muzeum
Kolejnictwa w Warszawie) befinner seg 10-15 minutters gange
øst for den nåværende sentralstasjonen (Warszawa
Centralna), på den gamle sentralstasjonen (Warszawa Głowna).
Det er lett å ta seg dit med
trikk fra de fleste steder i byen.
Museet
inneholder et stort antall polskbygde lok av ulike typer. I tillegg finnes det
tyskbygde lok som taler sitt eget språk både om tiden før Polen ble samlet igjen
i 1918, og om de to verdenskrigene, samt et antall lok som forteller om Polen
som del av den sovjetdominerte Warszawa-pakten. Det mest interessante objektet i
samlingen er det antakelig eneste gjenværende, tyske pansertoget fra 2.
verdenskrig. Det ble overtatt av det polske forsvaret (WP) etter krigen og var i
tjeneste til ut på 1970-tallet da det ble klart at den teknologiske utviklingen
hadde løpt fra denne våpentypen.
Selv om museet er et friluftsmuseum, og det ikke er til å
unngå at vær og vind setter tydelige spor, er mye av det utstilte
materiellet i svært god stand, og det er tydelig at polakkene satser på å ta
vare på også denne delen av sin historie. Et besøk anbefales sterkt.
Alt materiell er normalsporet (1435 mm), hvis ikke annet
er særlig anmerket nedenfor.
Lokomotiver
Damplokomotiver
Den polske damplokparken bar preg av Polens
oppdelte fortid og av de to verdenskrigene. Det fantes derfor et stort antall
utenlandske lok, spesielt tyske.
Men polsk damplokproduksjon var også av høy kvalitet og frambrakte flere
framragende loktyper helt fram til slutten av 1950-tallet.
Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann,
enten ombord i selve loket eller i en spesialbygd vogn, en tender.
Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men olje har også
vært benyttet. Ved skal ikke ha vært benyttet i Polen, takket være landets
enorme innenlandske kullforekomster.
Lokomotiver med tender
Allerede fra den første tiden var det vanlig at
damplokene medførte en egen vogn med kull og vanntønner, på engelsk a tender
wagon, senere forkortet til tender, et ord som også kom til å bli
brukt på norsk. Tenderne utviklet seg i form og størrelse i takt med damplokene,
og det oppsto etter hvert egne typebetegnelser også for tendere. I noen
tilfeller ble det utviklet tender spesialtilpasset én loktype. For lok som
skulle trafikkere lengre strekninger var tenderne helt nødvendige. Lokenes
størrelse og vekt gjorde det umulig å lagre kull- og vannforråd på selve loket.
Det var likevel begrenset hvor store forråd man kunne medføre, spesielt vann, og
på lengre strekninger var etterfylling nødvendig, en ofte tidkrevende prosess.
Ofte var det mer effektivt å bytte lok underveis, for så å klargjøre det
utskiftede loket til et senere tog.
Et tenderlok har normalt en asymmetrisk
hjulstilling og beregnet på å kjøres i én retning. Det krever derfor
snumuligheter på endestasjonene, vanligvis en svingskive eller et trekantspor.
Skal det likevel kjøres baklengs, vil dette normalt måtte skje med redusert
hastighet.
|
|
|
|
PKP Oi1.29 (ex KPEV P6.Elberfeld-319) [BMAG 1905]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Oi1.29
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Tr6.39 (ex DR 56.2795) [Lauchhammer 1923]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Tr6.39
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Tr6.39
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Tr6.39
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Os24.7 (opprinnelig 39, her feilaktig påmontert nummerskiltene til Os24.10) [Fablok 1926]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Os24.7 med tender 27D24.10
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Os24.7
04.04.2025 |
|
|
|
|
|
PKP Pu29.3 [Cegielski 1931]
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Pu29.3
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Pm2.34 (ex DR 03.273) [BMAG 1936]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pm2.34
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pm2.34
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Pm3.3 (ex DR 03.1015 - eneste av DR-type 03.10, som fremdeles har strømlinjekledningen bortimot intakt) [Borsig 1939]
01.04.2009 |
|
|
|
PKP Pm3.3 med tender 32D3.3
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pm3.3
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pm3.3
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
PKP Pm3.3
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty2.572 (ex DR 52.5702) [Schichau 1943]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty2.572 med tender 30D43.160
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty2.572
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty2.572
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Tr203.451 (ex USATC type S1660) [USA 1945]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Tr203.451 med tender 25D201.103
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Tr203.451
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Tr203.451
04.04.2025 |
|
|
|
|
|
PKP Ty42.120 (identisk med type Ty2, men bygd i Polen etter krigen) [Fablok 1946]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty42.120 med tender 32D43.143
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty42.120
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty42.120
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Pt47.104 [Cegielski 1947]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pt47.104 med tender 34D74.54
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Pt47.104
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Pt47.104
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty43.17 (Basert på DR type 42) [Cegielski 1947]
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
PKP Ty43.17 med tender type 32D47
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty43.17, interiør
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty43.17, førerplass
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty43.17
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty43.17
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ol49.21 [Fablok 1952]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ol49.21 med tender 25D49.21
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ol49.21
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty51.228 [Cegielski 1958]
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
PKP Ty51.228
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Ty51.228
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ty51.228
04.04.2025 |
|
|
Tanklokomotiver
På kortere sidebaner, i skiftevirksomhet på
stasjoner og i nærtrafikken rundt større byer har man ikke hatt det samme
behovet for å ha med forråd av vann og brennstoff som på de lengre strekningene.
I denne trafikken var fleksibilitet og korte snutider viktigere. Man kunne
unnvære tenderen og utviklet i stedet tanklok, altså lok som hadde vanntanker og
et visst kullforråd (evt. ved eller olje der det var aktuelt) på selve loket. Et
tanklok har (normalt - det finnes unntak) symmetrisk hjulstilling og kan kjøre
like godt begge veier. Behovet for å snu loket faller dermed også bort. På
endestasjoner kjørte man ganske enkelt loket rundt til den andre enden av toget
og koplet det på igjen. I noen land, spesielt i
Storbritannia, effektiviserte
man ytterligere, ved å utvikle styrevogner hvorfra loket kunne kjøres. Dermed
var det bare lokføreren som måtte bytte plass.
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
CJ TBk3.129
04.04.2025 |
|
|
|
PKP TKc100.1 (egtl. Tkc100.1648, ex PKP Tkb100.10, ex PLB 11 H 2316, ex StKB 31H, ex KPEV T4-1.Breslau-1462) [Henschel 1893, ombygd Borsig 1927]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKc100.1
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKi1.28 (ex KPEV T11.Berlin-2163) [Borsig 1904]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKi1.28
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKi1.28
04.04.2025 |
|
|
|
PKP OKi1.28
04.04.2025 |
|
|
|
PKP TKi3.119 (ex DR 91.1696, ex KPEV type T9-3) [Union 1913]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKi3.119
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
ZCPW TKh.9336 ([feilmer-ket PKP TKh1.13] ex tyske industribedrifter i Øvre Schlesien, ex KbWD 5) [O&K 1920]
08.04.2011 |
|
|
|
ZCPW TKh.9336
08.04.2011 |
|
|
|
ZCPW TKh.9336 - nå rik-tig merket.
04.04.2025 |
|
|
|
ZCPW TKh.9336
04.04.2025 |
|
|
|
PKP OKo1.3 (ex DR 78.189, ex KPEV T18.Essen-8428) [Vulcan 1920]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKo1.3
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKl27.26 [Cegielski 1931]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKl27.26
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKl27.26
04.04.2025 |
|
|
|
|
|
PKP OKl27.26
04.04.2025 |
|
|
|
PKP OKa1.1 (ex [bredspo-ret - 1524 mm] LVD Tk.235) [Krupp (produk-sjon i deler) / DLRR (mon-tering) 1931]
01.04.2009 |
|
|
|
PKP OKa1.1
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKa1.1
08.04.2011 |
|
|
|
PKP OKa1.1
04.04.2025 |
|
|
|
PKP OKa1.1
04.04.2025 |
|
|
|
PKP TKI100.16 (ex PLB 61H.3513, ex SchlKB 1) [Borsig 1934]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKl100.16
08.04.2011 |
|
|
|
PMP TKz.211 (ex SBG 9) [Borsig 1938]
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
PMP TKz.211
08.04.2011 |
|
|
|
PMP TKz.211
04.04.2025 |
|
|
|
PMP TKz.211
04.04.2025 |
|
|
|
PKP TKp.4147 [Meuse 1942]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKp.4147
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKt48.36 [ZISPO 1951]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKt48.36
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKt48.36, interiør
08.04.2011 |
|
|
|
PKP TKt48.36, førerplassen
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
PKP TKt48.36
04.04.2025 |
|
|
Tertiærspor
(750 mm)
I de delene av Polen som inntil gjenopprettelsen av
selvstendigheten i 1918 var besatt av
Russland og
Tyskland, fantes det en rekke
tertiærbaner med 750 mm sporvidde. I de delene som var besatt av
dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn,
hadde smalsporbanene derimot
bosnisk smalspor (760 mm).
|
|
|
|
PSMK Rys.1541 [Fablok 1946]
01.04.2009 |
|
|
|
PSMK Rys.1541
08.04.2011 |
|
|
|
PSMK Rys.1541
08.04.2011.
Ved neste besøk, april 2025, var dette loket borte fra museet. |
|
|
Feltbanespor (600 mm)
Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, ofte lagt
med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som
modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner,
spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, industribaner, torvmyrbaner m.m.
|
|
|
|
PKP feltbanelok, var ikke å se hverken i 2011 eller i 2025.
Senest sommeren 1978 |
|
|
Dampakkumulatorlokomotiver
Dampakkumulatorlok, også omtalt som fyrløse
damplok, er damplok som ikke selv
generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært
vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller
eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå
røykforurensning, ofte innendørs, i gruver e.l.
|
|
|
|
ZLZ (ex M&F) TKbb.10282, Dampakku-mulatorlok for industribe-drifter [Hanomag 1924]
08.04.2011 |
|
|
|
ZLZ TKbb.10282
04.04.2025 |
|
|
|
ZLZ TKbb.10282
08.04.2011 |
|
|
|
ZLZ TKbb.10282
04.04.2025 |
|
|
|
ZLZ TKbb.10282
04.04.2025 |
|
|
Elektriske lokomotiver
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
|
|
|
|
PKP EP02.02 [Pafawag 1954]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP EP02.02
08.04.2011 |
|
|
|
PKP EP02.02
04.04.2025 |
|
|
|
PKP EU20.24 (ex E05.24) [LEW 1957]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP ET20.24
04.04.2025 |
|
|
|
PKP ET20.24
04.04.2025 |
|
|
|
PKP ET21.66 [Pafawag 1960]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP ET21.66
08.04.2011 |
|
|
|
PKP ET21.66
04.04.2025 |
|
|
Diesellokomotiver
Dieselmekaniske lokomotiver
Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter
en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid
setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har fått merke).
Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det
20. århundre så godt som ute av bruk.
Feltbanespor (600 mm)
|
|
|
|
WLs type Bd
04.04.2025 |
|
|
|
WLs type Bd
04.04.2025 |
|
|
Dieselhydrauliske lokomotiver
Dieselhydrauliske lok bruker en
oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul,
en løsning som fungerer godt på lok med motorytelse opp til 2000 hk. Fordelene
med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i
kraftoverføringen.
|
|
|
|
PKP SM25.02 [Fablok 1962]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP SM25.02
08.04.2011 |
|
|
|
PKP SM25.02
04.04.2025 |
|
|
|
PKP SM25.02
04.04.2025 |
|
|
|
PKP SM15.17 [Fablok 1965]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP SM15.17
08.04.2011 |
|
|
Dieselelektriske lokomotiver
Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som fører med seg
sitt eget kraftverk (dieselmotoren). Dieselmotoren driver et strømaggregat som
leverer strøm til framdriftsmotorer montert med ulike typer oppheng på
hjulakslingene.
|
|
|
|
PKP ST44.001 [Lugansk 1965]. Type ST44 er identisk med CЖД type M62 og DR type 120.
08.04.2011 |
|
|
|
PKP ST44.001 - merk de typisk polske frontlyktene.
08.04.2011 |
|
|
|
PKP ST44.001
04.04.2025 |
|
|
|
PKP SM41.190 [MÁVAG 1966]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP SM41.190
08.04.2011 |
|
|
|
PKP SM41.190
04.04.2025 |
|
|
|
PKP SM41.190
04.04.2025 |
|
|
Motorvogner
Elektriske motorvogner
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
|
|
|
|
PKP E91.001 [Lilpop 1936]
04.04.2025 |
|
|
|
PKP E91.001
04.04.2025 |
|
|
Dieselmotorvogner
Dieselmekaniske motorvogner
|
|
|
|
PKP SN52.38 [Ganz 1955]
04.04.2025 |
|
|
|
PKP SN52.38
04.04.2025 |
|
|
|
PKP type SN61 [Ganz mellom 1960 og 1975] - sterkt forfallen og i akutt restaureringsbehov
04.04.2025 |
|
|
Dieselhydrauliske motorvogner
|
|
|
|
PKP SD80.02 [FIAT 1949]. Typen er identisk med FS type ALn772.
08.04.2011. Står utenfor selve museet. Den sto tid-ligere på museumsområ-det, bærer tydelig preg av vandalisme og forfall og vil neppe bli restaurert. |
|
|
|
PKP SD80.02.
08.04.2011. Ved neste besøk. april 2025, var den ikke å se noe sted, antatt hugget. |
|
|
Person- og godsvogner
Persontogvogner
De eldste personvognene var
ikke stort mer avanserte enn de hestevognene de avløste. Hver kupé hadde egen
inngang, og konduktøren fristet en heller usikker tilværelse balanserende utenpå
vognene for å komme fra kupé til kupé for å kontrollere billetter. Etter hvert
utviklet det seg vogner for ulike trafikktyper og ulike prisklasser, samt
spesialvogner som restaurant- og sovevogner. Også for andre særlige behov ble
det utviklet egne vogntyper.
I dette avsnittet er det tatt
med alle typer vogner for loktrukne persontog, inkludert reisegods-,
konduktør- og postvogner. Mellom- og styrevogner for
motorvogntog finnes i avsnittet for
motorvogner.
Personvogner
Personvogner er alle vogner beregnet på å gi rom
for de reisende, sittevogner, sovevogner eller restaurantvogner.
|
|
|
|
PKP C3tr.13001 (ex DR, ex KPEV samme type, ukjent nr.)
04.04.2025 |
|
|
|
PKP (ex DR) type ABi
04.04.2025 |
|
|
|
PKP (ex DR) type BCi29
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Ashx.01
04.04.2025 |
|
|
Reisegods-, post- og andre logistikkvogner
Foruten de egentlige personvognene består persontog
ofte av et antall logistikkvogner for reisegods, post etc. Konduktøren har
gjerne sitt kontor i en av disse.
|
|
|
|
PKP Fg.29592, konduktør-. reisegods. og postvogn
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Fg.29592
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Fg.29592, konduktørens kontor
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Fg.29592, reisegodsavdelingen
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Fg.29592, postavdelingen
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Fg.29592, postekspedisjonen
04.04.2025 |
|
|
Godsvogner
Åpne
godsvogner
De første godsvognene skilte seg lite fra de åpne hestekjerrene. Kun en
presenning beskyttet godset mot vør og vind. Den åpne godsvognen er imidlertid
fortsatt best egnet til ulike typer massegods og kan fremdeles finnes, om enn i
langt mer utviklede former, også på moderne jernbaner.
|
|
|
|
PKP type 24Z
04.04.2025 |
|
|
Lukkede godsvogner
Etter hvert som jernbanen fikk gjennomslag som godstransportør, meldte også
behovet seg for å kunne beskytte ømfintlig gods bedre enn det som var mulig i
åpne godsvogner med presenning over. Løsningen ble å bygge vegger og tak ꟷ og
dører på sidene og/eller på endeveggene ꟷ på
vognene, og dermed var den lukkede godsvognen født. Den lukkede godsvognen lot
seg lett tilpasse til ulike godstypers behov, og mange av variantene kunne
nesten like gjerne vært definert som spesialvogner. Samtidig er den lukkede
godsvognen fremdeles så fleksibel at de fleste variantene kan brukes til flere
formål.
|
|
|
|
PKP Gklm (Kdn).147017 (ex type Kdn, ex type Kd, samme nr., ex DR type G "Hannover" el. "Stettin", ukjent nr., ex KPEV type IId8, ukjent nr.
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Gklm (Kdn).147017
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Gklm (Kdn).170411
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Kdt.117223 med ventilasjonsluker for dyretransport
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Kdt.117223
04.04.2025 |
|
|
|
PKP Hbk.117222 (ex type Kdsth, ex type Kds samme nr., ex DR type Gihs "Dresden" ukjent nr.) [1933]
|
|
|
|
PKP Hbk.117222
04.04.2025 |
|
|
|
PKP (8466.243 bchs-x)
08.04.2011 |
|
_02.jpg)
|
|
PKP (8466.243 bchs-x)
04.04.2025 |
|
|
Tankvogner
Flytende gods ble til å begynne med fraktet i spann eller tønner, en
fraktmetode som medførte dårlig utnyttelse av jernbanens transportkapasitet.
Emballasjen tok plass og reduserte også nyttevekten. Det varte derfor ikke lenge
før tanken kom opp om å gjøre selve jernbanevognen om til en transporttank og
dermed eliminere unødvendig emballasje. Det sier seg selv at ulike typer
flytende gods ikke uten videre kan transporteres i de samme tankene, og man fikk
dermed egne tankvogner for melk, drikkevann, oljeprodukter osv.
|
|
|
|
PKP Rh.551214 (ex DR ukjent nr.), for oljeproduk-ter
08.04.2011 |
|
|
|
PKP Rh.551214
04.04.2025 |
|
|
Anleggs -
og vedlikeholdsmateriell
Materiell for anlegg og vedlikehold
av skinnegang og banelegeme
Til å anlegge og vedlikeholde
jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som
skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging
og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner,
både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv.
|
|
|
|
PKP skinnekran [NIEMAG]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP skinnekran
08.04.2011 |
|
|
|
|
|
|
PKP (antakelig ex KPEV) pumpedresin for 2-manns betjenng og inntil fire passasjerer
04.04.2025 |
|
|
|
PKP pumpedresin
04.04.2025 |
|
|
Snørydding
|
|
|
|
PKP type 411S dieseldrevet snøplog [Stargard 1980]
08.04.2011 |
|
|
|
PKP type 411S
04.04.2025 |
|
|
|
PKP type 411S
08.04.2011 |
|
|
|
PKP type 411S
04.04.2025 |
|
|
Pansertog
De første
pansertogene ble brukt
underrevvolusjonene i Østerrike i 1848, den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 og den fransk-prøyssiske
krigen fra 1870 til 1871. Under boerkrigen i Sør-Afrika på begynnelsen av
1900-tallet brukte også britene pansertog i kampen mot opprørerne, og russerne
gjorde utstrakt bruk av pansertog i den russisk-japanske krigen i 1905. Men det
var først under 1. verdenskrig pansertogvåpenet ble benyttet i stor stil, særlig
av sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn og
Tyrkia), foruten av Russland. I Russland spilte pansertogvåpenet også en
sentral rolle under den påfølgende borgerkrigen, på begge sider av fronten.
Spesielt ble Trotskijs pansertog kjent både i samtiden og i ettertidens
sovjetiske historieskriving. I de borgerkrigsliknende tilstandene i Tyskland i
1919 og 1920 ble også pansertogene brukt i utstrakt grad for å slå ned ulike
oppstander, men i 1920 beordret de allierte seiersmaktene at de tyske
pansertogene skulle hogges opp. Riktignok fikk Tyskland lov til å gjenopprette
pansertogvåpenet for en kort periode for å motstå de gjentatte polske
invasjonene på begynnelsen av 1920-tallet, men så var det slutt.
Under 2. verdenskrig tok særlig
Tyskland og Sovjetunionen igjen i bruk pansertogvåpenet. På vestfronten viste
det seg imidlertid snart at pansertogene var for sårbare i en krig som i stadig
økende grad ble ført i luften, og pansertogene kom derfor til å spille en helt
underordnet rolle der, annet enn i kampen mot motstandsbevegelsen i Frankrike.
På østfronten, både i Sovjetunionen og på Balkan, var situasjonen en annen. Også
her ble pansertogene i stor grand brukt i partisanbekjempelse, men også i
ordinære krigshandlinger i en helt annen grad enn på vestfronten, til langt opp
mot slutten av krigen. De av de tyske pansertogene som ikke ble bombet eller
sprengt av fienden, ble overtatt av russerne eller deres allierte. Bl.a. overtok
Polen flere enheter, og først i 1974 utrangerte den polske krigsmakten det siste
pansertoget, bestående av WP 87027 og 87028, en våpenform som den teknologiske
utviklingen for lengst hadde løpt - for ikke å si flydd - fra (Det ble riktignok
igjen brukt pansertog i krigene i ex-Jugoslavia, samt i Tjetsjenia og andre
steder i Kaukasus, på 1990-tallet. Det er også rapportert om et russisk
pansertog i Ukraina etter
invasjonen i 2022.).
De to pansertogenhetene på
Warszawa jernbanemuseum tjenestegjorde aldri sammen under 2. verdenskrig. WP
87027 er den tidligere tyske OKW PT.16 (PT = Panzertriebwagen
[pansermotorvogn]), bestående av et diesellok påmontert kanontårn på leddete
boggier i hver ende. Den er den eneste gjenværende i sitt slag. Opprinnelig
tjenestegjorde PT.16 i tog sammen med en såkalt Panzerjägerwagen
(panserjegervogn, en vogn utstyrt med spesielle anti-tankkanoner), men denne
gikk antakelig tapt på slutten av krigen og ble senere erstattet med WP 87028.
WP 87028 er en umotorisert
artillerivogn bygd opp på understellet av en erobret russisk boggigodsvogn,
opprinnelig bredsporet (1524 mm). Hverken CЖД-
eller OKW-nummer er kjent, men den antas å stamme fra OKW PZ.24 eller 25 (PZ =
Panzerzug [pansertog]). Disse togene var større enheter med flere pansrede
vogner, både artilleri-, maskingevær- og infanterivogner, trukket av et pansret
lok, vanligvis damp, men på slutten av krigen (og i etterkrigstiden) forekom det
også pansrede diesellok. I polsk tjeneste ble de to enhetene satt sammen til ett
tog. Med unntak av en kommandovogn bevart ved jernbanemuseet i Bratislava
(Slovakia) er WP 87027 og 87028 visstnok de eneste gjenværende tyske
pansertogenhetene fra 2. verdenskrig.1)
|
|
|
|
WP pansermotordresin type T18 [Tatra 1927]
04.04.2025 |
|
|
|
WP pansermotordresin type T18
04.04.2025 |
|
|
|
WP 87027 (ex OKW PT.16), basert på et die-sellok type WR550D14 [O&K 1940].
08.04.2011. |
|
|
|
WP 87028, umotorisert ar-tellerivogn, antakelig fra OKW PZ.24 eller 25.
08.04.2011 |
|
|
|
WP 87028
04.04.2025 |
|
|
|
WP 87027 og 87028
08.04.2011 |
|
|
|
WP 87027 og 87028
08.04.2011 |
|
|
|
WP 87027 og 87028
08.04.2011 |
|
|
Fra modellsamlingen
Foruten et stort modelljernbaneanlegg i skala H0 (1:87) huser museet en
imponerende samling modeller av polske og tyske tog, deriblant flere
kuriositeter hvor skala 1:1-originalene forlengst er gått tapt. En rekke skalaer er representert i samlingen. Her er
bare
tatt med et lite utvalg:
|
|
|
|
Krauss' dampomnibuss [Original: Krauss 1882]
04.04.2025
Originalen ble bygget til den bayerske landsutstil-lingen i Nürnberg i 1882. Etter utstillingen ble den prøvekjørt av K.Bay.Sts.B. som nektet å overta den fordi passasjerene ikke vil-le bruke overetasjen pga. mye røyk fra utblåsningsrø-ret. |
|
|
|
StES 3-faset forsøkslok [Siemens 1901]
04.04.2025
Originalen ble bygget til forsøksvirksomhet med høyhastighetstog drevet med 3-faset vekselstrøm på en testbane mellom Zossen og Marienfelde ved Berlin 1902-07. Alle fasene var i kontaktled-ning ved siden av sporet.
|
|
|
|
StES 3-faset forsøkslok
04.04.2025
Da forsøkene var over, ble loket hensatt. I 1917-20 ble det delt på midten og ombygd til to mindre lok. Det ene står nå på Deut-sches Technik-Museum i Berlin. |
|
|
|
StES 3-faset forsøkslok
04.04.2025
Her ses tydelig strømav-takertårnet med én bøy-le for hver av de tre fa-sene. Tårnet var vend-bart, og ved sporveksler eller andre steder der kontaktledningen skiftet fra den ene til den and-re siden, ble det dreid 180°. |
|
|
|
PKP type Pt47 [Original: Fablok eller Cegielski 1947-51]
04.04.2025 |
|
|
|
PKP ballastrenseverk type PŁT-500
04.04.2025 |
|
|
|
PKP grøftegraver type KR-500
04.04.2025 |
|
|
| CJ |
= |
Cukrownia
Janikowo |
|
PSMK |
= |
Polskie Stowarzyszenie Miłośników Kolei |
| CRS |
= |
Chemische Fabriek
Robert Suermondt & Co, Montwy (nåv. Inowrocław) |
|
SBG |
= |
Sandbahngesellschaft des Grafen von Ballestrem,
Peiskretscham (nåv.
Pyskowice) |
| DR |
= |
Deutsche
Reichbahn (Tyskland) |
|
SchlKB |
= |
Schlawer Kreisbahn GmbH (Schlawe
= nåv. Sławno) |
| FS |
= |
Ferrovie dello Stato (Italia) |
|
StES |
= |
Studiengesellschaft für Elektrische Schnellbahnen (Tyskland) |
| KbWD |
= |
Kleinbahn Weidenau–Deuz
GmbH (Tyskland) |
|
StKB |
= |
Stolper Kreisbahn (Stolp
= nåv. Słupsk) |
| K.Bay.Sts.B. |
= |
Königliche Bayerische
Staatsbahnen (Tyskland) |
|
CЖД (SZD) |
= |
Советские
Железные Дороги (Sovjetskije Zheleznije Dorogi) (Russland) |
| KPEV |
= |
Königliche
preußische Eisenbahnverwaltung (Tyskland) |
|
USATC |
= |
Umited
States Army Transportation Corps (USA) |
| LVD |
= |
Latvijas Valsts
Dzelzsceļi (Latvia) |
|
WP |
= |
Wojsko Polskie |
| M&F |
= |
Schlesische
Textilwerke Mehner & Frahne, Landeshut (nåv. Kamienna Gòra) |
|
ZCPW |
= |
Zakład
Celulozowy-Papierniczy we Włocławku |
| OKW |
= |
Oberkommando Wehrmacht (Tyskland) |
|
ZLZ |
= |
Zakłady
Lniarskie
w Źyrardowie |
| PKP |
= |
Polskie Koleje Państwowe SA |
|
ZWS |
= |
Zuckerfabriek William
Suermondt & Co, Amsee (nåv. Janikowo) |
| PLB |
= |
Pommersche Landesbahnen (Tyskland) |
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
Liste over materiellprodusenter |
Se også
(See also / Sehen Sie auch / Vea
también /
Дивіться також):
The German Technical Museum, Berlin /
El Museo Technico, Berlin / Німецький технічний музей, Берлін
Railway
picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
 Залізнична
фотогалерея
1) Kilde:
Wolfgang Sawodny: "Die Panzerzüge des Deutschen Reiches 1904 - 1945", Freiburg
1996, ISBN: 3-88255-678-1
|
_02.jpg)
