|
|
Tyskland
Damplokomotiver
Omstillingen fra damp til el og diesel begynte
tidlig i Tyskland, men ble avbrutt av krigsutbruddet i 1939. Etter krigen tok
det flere tiår før man hadde overvunnet krigsskadene, og i hele denne
gjenoppbyggingsperioden spilte damploket en viktig rolle. Først i 1977 kunne de
vesttyske statsbanene (Deutsche Bundesbahn) fase ut de siste damplokene. Ved
privat- og industribaner ble det ennå i noen år kjørt damp, men de siste restene
av damp forsvant tidlig på 1980-tallet - med unntak av noen få industriinterne
akkumulatorlok.
I DDR varte det ytterligere 10 år før statsbanene (Deutsche Reichsbahn) kunne fase ut dampdriften på det normalsporete nettet. Fra 1960-tallet og utover satte DR i gang et større moderniseringsprogram av flere viktige damploktyper, med nye kjeletyper og annen teknologi som økte lokenes yteevne betraktelig. Disse ble omtalt som såkalte rekolok (rekonstruerte lok) og er lett kjennbare på den store matevannsforvarmeren over røykskapet.
En rekke smalsporbaner, særlig i DDR, holdt imidlertid fast ved dampdriften - og gjør det fremdeles også etter den tyske gjenforeningen i 1990. Disse banene er vesentlige turistattraksjoner - ved siden av at de også er en del av det offentlige kollektivtransportnettet. Disse banene har egne sider i samlingen. Her er det kun tatt med noen eksempler for å vise loktypene. Det samme gjelder loktyper som er bevart på museer og museumsjernbaner. Se lenker nederst på siden.
Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men i Tyskland har også oljefyring vært utbredt i perioder. Vann og brennstoff medføres enten på en separat vogn tilkoplet loket, en tender, eller ombord i selve loket, et såkalt tanklokomotiv.
 | |
|
|
Allerede fra den første tiden var det vanlig at damplokene medførte en egen vogn med kull og vanntønner, på engelsk a tender wagon, senere forkortet til tender, et ord som også kom til å bli brukt på norsk. Tenderne utviklet seg i form og størrelse i takt med damplokene, og det oppsto etter hvert egne typebetegnelser også for tendere. I noen tilfeller ble det utviklet tender spesialtilpasset én loktype. For lok som skulle trafikkere lengre strekninger var tenderne helt nødvendige. Lokenes størrelse og vekt gjorde det umulig å lagre kull- og vannforråd på selve loket. Det var likevel begrenset hvor store forråd man kunne medføre, spesielt vann, og på lengre strekninger var etterfylling nødvendig, en ofte tidkrevende prosess. I enkelte land ble det derfor utviklet teknikker for etterfylling i fart. Spesielt Storbritannia oppnådde gode resultater med dette.
Et tenderlok har normalt en asymmetrisk hjulstilling og beregnet på å kjøres i én retning. Det krever derfor snumuligheter på endestasjonene, vanligvis en svingskive eller et trekantspor. Skal det likevel kjøres baklengs, vil dette normalt måtte skje med redusert hastighet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
På kortere sidebaner, i skiftevirksomhet på stasjoner og i nærtrafikken rundt større byer har man ikke hatt det samme behovet for å ha med forråd av vann og brennstoff som på de lengre strekningene. I denne trafikken var fleksibilitet og korte snutider viktigere. Man kunne unnvære tenderen og utviklet i stedet tanklok, altså lok som hadde vanntanker og et visst kullforråd (evt. ved eller olje der det var aktuelt) på selve loket. Et tanklok har (normalt - det finnes unntak) symmetrisk hjulstilling og kan kjøre like godt begge veier. Behovet for å snu loket faller dermed også bort. På endestasjoner kjørte man ganske enkelt loket rundt til den andre enden av toget og koplet det på igjen.
| |
| |
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||
900 mm er atakelig en metrisk avrunding av flre gamle 3-fotsmål. Foruten på øya Borkum og Mecklenbugische Bäderbahn Molli på den tyske Østersjøkysten er den i dag kun brukt på sporveien i Lisboa (Portugal) og Linz (Østerrike) og en georgisk smalsporbane.
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs og i gruver e.l. Flere slike lok er bevart i Tyskland.
|
|
|||
| Bad.St.B. | = | Badische Staatsbahn | JKLB | = | Jagsttalbahn | RüBB | = | Rügensche BäderBahn | ||
| DB | = | Deutsche Bundesbahn | K.Bay.Sts.B. | = | Königliche Bayerische Staatsbahnen | RüKB | = | Rügensche Kleinbahn-Aktiengesellschaft (1895-1940) | ||
| DEB | = | Deutsche Eisenbahn-Betriebsgesellschaft | KpEV | = | Königliche preußische Eisenbahnvervaltung | Rügensche Kleinbahn GmbH & Co (1996-2008) | ||||
| DHE | = | Doberan-Heiligendammer-Eisenbahn | KSStEB | = | Königlich Sächsische Staatseisenbahnen | SDAG | = | Sowjetisch-Deutsche Aktiengesellschaft Wismut | ||
| DKBW | = | Demminer Klb.-West | MBB | = | Mecklenburgische Bäderbahn Molli GmbH |
SDEG |
= |
Süddeutsche Eisenbahngesellschaft |
||
| DR | = | Deutsche Reichsbahn | NWE | = | Nordhausen-Wernigeroder-Eisenbahn | SP&K | = | Schwedt Papier u. Karton GMBH | ||
| GHE | = | Gernrode-Harzgeroder Eisenbahn AG | OKW | = | Oberkommando Wehrmacht |
Südkabel |
= |
Süddeutsche Kabelwerke Mannheim |
||
|
Hibernia |
= |
Hibernia AG |
PLB | = | Pommersche Landesbahnen | UHB | = | Urskog-Hølandbanen (Norge) | ||
| HLB | = | Hessische Landesbahn GmbH | P&KS | = | VEB Papier- u. Kartonwerke, Schwedt | ZSB | = | Zittauer Schmalspurbahn | ||
| HSB | = | Harzer Schmalspurbahnen GmbH |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
|
Railways in The German Democratic Republic / Eisenbahnen der DDR / Ferrocarriles de RDA / Залізниці в НДР
|
The Harz narrow gauge railways / Los ferrocarriles de via estrecha de Harz / Харцне вузькі залізниці датчика
|
Molli railway / El ferrocarril de Molli / Моллі залізничних
|
"The Raging Roland" / "Rolando Rápido" / "Швидке Роланд"
|
Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поїзди ветерана та музею
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея