2002
Dette året må faktisk få to overskrifter:
-
Eivors konfirmasjon
-
Reisen med den transsibirske jernbanen.
Eivor ble konfirmert i
Oslo Døvekirke i Oslo søndag 5.
mai. Det ble en skikkelig festdag med hele familien samlet
sammen med gode venner. Det var en sliten og fornøyd konfirmant som la seg den
kvelden.
Slitne var vi også, både guttene jeg da vi kom tilbake i slutten av juli
etter en 24 dag
ers reise med den transsibirske
jernbanen. Sammen med Unni og
Vidar hadde vi fløyet til Beijing,
og så tok vi toget vestover derfra. Vi bodde i nomadetelt i Mongolia, hjemme
hos en russisk familie i en landsby ved Baikalsjøen samt på hoteller i hele
spekteret fra ”anbefales” til ”aldri mer”. Vi besøkte den kinesiske
mur, Ming-gravene og den forbudte by i
Beijing, Kreml i Moskva, Vinterpalasset i St. Petersburg, det store Treenighetsklosteret i Sergijev Possad utenfor Moskva osv. osv. Vi traff
mennesker fra ulike leire: gamle kommunister, russiske politifolk,
opposisjonelle m.m. Takket være Unni og
Vidar fikk vi også kontakt med døve i
både Kina og Russland og fikk lære litt om deres situasjon. For mitt
vedkommende var det spennende å oppleve at russisken min besto de aller fleste
prøvene underveis. Å gå i detaljer om reisen vil føre altfor langt her, men
jeg førte dagbok underveis, så de som vil vite mer, er
velkomne
til å lese den. La meg bare poengtere at jeg har hatt mitt livs reise, og jeg kan
helhjertet anbefale folk å ta turen selv!
Torunn og jeg var også en tur i Brattvåg i sommer. Kirken der feiret sitt 25-årsjubileum, og gamlepresten med kone var invitert. Det var godt å være tilbake i den kirken der jeg har hatt så mange gode gudstjenesteopplevelser.
Feiringer har det også vært: I mars kom moderen til Larvik for å feire 80-årsdagen sammen med oss. I sommer var Torunn i Arilds og Heidi Maries bryllup, og på tampen av året fikk vi også iår med oss en 50-årsfeiring.
Eivors
hverdag har også dette året vært døveskolen på Nedre Gausen der hun nå går i 10. klasse. Til høsten gjør hun sannsynligvis helt
bergenser av seg. Hun håper på å komme inn på Bjørkåsen videregående
skole for døve.
Vebjørn gjorde ferdig med forkurset og gikk for alvor løs på ingeniørstudiet. Det er ikke mye vi har sett ham hjemme i helgene. Av en eller annen grunn dro han helst til Hønefoss – og det forstår vi godt. Bodil er en nydelig jente. Hun jobber på Ringerike sykehus og synes å trives godt med det.
Asgeir fortsatte med båtbarnehagen på Hval Gård i Asker. Dessuten har han gjort han det skarpt som fagforeningspamp. Han ble hovedtillitsvalgt for Undervisningsforbundet i Asker.
Torunn gjorde også student av seg. Dette året tok hun et 10 vekttalls kurs på Høyskolen i Vestfold i samarbeid med Andebu kompetansesenter om døves sosiale nettverk, og på slutten av året hoppet hun på et 20 vekttalls kurs psykiatri.
Selv endte jeg året med å jobbe i TietoEnator Financial Solution. Det betyr at jeg fikk min fjerde arbeidsgiver på like mange år – uten å skifte arbeidsplass! Oppgaver har der vært rikelig nok av! I helgene har jeg fått mange anledninger til å fungere som prest i NKK, i både Oslo og Bergen.