2007
Eivor
ble i våres valgt inn i Norges Døveforbunds hovedstyre som den yngste noensinne,
og tilbakemeldingene jeg får, forteller meg at hun gjør en jobb som verdsettes
svært høyt, der. I høst var hun med som representant for Norges Døveforbund på
Døves Nordiske Ungdomsråds 100-årsjubileum i København. Hun er også
frilansjournalist i Døves Tidsskrift der hun allerede har hatt flere artikler på
trykk. Jeg er både imponert og stolt når jeg leser hva hun skriver. Det er
preget av både innsikt, forståelse og en språkføring som langt overgår mange
andre journalisters!
Mange av dere vet det allerede, men en god nyhet kan ikke gjentas ofte nok: Eivor har fått CI (Cochlea Implantat) på begge ørene. De av dere som vil vite mer om hva dette er og innebærer, kan gå inn på www.cipaa.net. Hun har gjort en enorm og målbevisst jobb for å få maksimalt utbytte av operasjonene.
Hun
har forresten flyttet hjem igjen. Fire år med bergensklima var rikelig nok, og
siste uken i juni var Torunn og jeg i Bergen med stor tilhenger og hentet
flyttelasset hennes.
Flyttelass
hentet vi også i Trondheim – i to runder. Asgeir og Tove vendte Trondheim ryggen
og flyttet til Slemmestad der de har overtatt hele huset og fått et
kjempetrivelig hjem. Tove har vært flittig med malerkosten, og det blir
ordentlig fint etter henne. Ikke minst har hun gjort underverker med stuen i 2. etg. Tove skal jobbe med masteroppgaven sin om strandsonen i Larvik-området, og
Asgeir gikk rett inn i jobb som sto og ventet på ham i Asker kommune, som
mellomleder, det som tidligere het fagkoordinator. Det betyr at vi nå har alle
tre barna på Østlandet igjen.
Vebjørn skiftet
jobb i sommer og jobber nå på Hønefoss i et firma som heter ECT.
Arbeidsoppgavene er mye de samme som han hadde i den forrige jobben, men han
synes det er godt å slippe pendlingen til og fra Oslo. Mekke bil har han også
gjort, og nå er ”Catctus”, den gamle Land Roveren hans (1960-modell) godkjent og
har fått skilter. Bodil har dette året tatt videreutdanning i klinisk sykepleie.
Denne er hun ferdig med om et år.
Men før det skal det skje store ting på Hønefoss. Vårt første barnebarn ventes i
slutten av januar.
Jeg innrømmer gjerne at jeg var stolt da de to første bøkene jeg har oversatt, ble lansert på en pressekonferanse her i høst. Det er én populærteologisk fagbok og én roman. Jeg har også hatt andre, mindre oversettelsesoppdrag, både fra og til engelsk, og jeg opplever mer og mer at dette trives jeg med. Språk er moro!
Korrekturoppdrag er det også blitt i løpet av året. I tillegg fortsetter jeg som redaksjonssekretær i Luthersk Kirketidende, pluss at jeg jobber mellom 40 og 100 % som vikarierende daglig leder i Oslo Døvemenighet. Jeg har faktisk fått det luksusproblemet nå, at jeg har måtte si nei takk til oppdrag.